Historien

1894
Tinfos ble etablert i 1894, da fem gründere fra Skien; Ole H. Holta, Hans H. Holta, H. C. Hansen, Brødrene konsul Thorvald Schiøtt og byraachef Schiøtt og N.Kittilsen kjøpte Tinfos Papirfabrik ved Tinnefossen på Notodden. Allerede da ble det produsert strøm til intern belysning ved papirfabrikken ved Tinnefossen og kilder indikerer at det første kraftverket skal ha stått ferdig allerede i 1877 som i så fall ville vært Norges, og kanskje verdens første vannkraftverk. (Store Norske Leksikon)

1899
I 1899 ble Notodden Calsium-Carbidfabrik A/S stiftet. Dette var energikrevende produksjon som ble forsynt med strøm fra Tinfos I kraftstasjon (1,4 MW) som sto ferdig i 1900. I 1904 leverte kraftverket strøm til Sam Eydes prøvefabrikk for produksjon av kunstgjødsel, som resulterte i stiftingen av Norsk Hydro på Notodden i 1905. Samme år ble kraftstasjonen Tinfos I utvidet (5,1 MW) og produserte mer kraft enn det Carbidfabrikken trengte, og Tinfos ble netto strømleverandør fra vannkraft.

1910
I 1910 ble Tinfos Jernverk A/S grunnlagt av Ole H. Holta, og med leveranse fra Tinfos I ble det for første gang brukt elektrisitet til å smelte jern i Norge. Industrialiseringen økte kraftbehovet, og kraftstasjonen Tinfos II ble etablert. Tinfos II fikk sin vannforsyning fra den 900 meter lange Holtakanalen som ble bygd for formålet. Både kanalen og kraftverket ble sett på som en ingeniørbragd på den tiden de ble satt opp. Tinfos hadde nå en total kraftproduksjon på 19,7 MW.

1922
Fra 1922 legges produksjon i Tinfos Jernverk om fra råjern til jernlegeringer og Tinfos II blir ytterligere utvidet i 1926 slik at total kraftproduksjon fra Tinfos-kraftverkene på Notodden utgjør 23,6 MW.

1950-tallet
I løpet av 1950-tallet går Tinfos fra å være en netto produsent til en netto forbruker av strøm, grunnet det stadig økende kraftbehovet ved Jernverket. Dette til tross for at Tinfos produserer egen strøm, og bygger nye Tinfos I kraftstasjon på Notodden i 1955 som erstatter den opprinnelige Tinfos I. Utbyggingen resulterer i en kraftproduksjon fra Tinfos-kraftverkene på Notodden på 38,3 MW.

1970-tallet
På begynnelsen av 1970-tallet ekspanderer Tinfos smeltevirksomheten utenfor Notoddens grenser, og Tinfos Jernverk Kvinesdal (Øye Smelteverk) ble bygget i 1974 for produksjon av manganlegeringer.

I 1975 økes vannkraftproduksjonen ytterligere ved Tinfos-kraftverkene til 42,2 MW når 3 av 4 aggregater i Tinfos II stenges, samtidig som et nytt aggregat bygges i kraftstasjonen nye Tinfos I, og som er omtrent den samme produksjonskapasiteten vi har ved Tinfos I og II i dag.

1987
Tinfos Jernverk på Notodden legges ned i 1987 blant annet på grunn logistikkutfordringer knyttet til råmaterialer og markedstilganger, men Tinfos satser videre på metallprodusjon da selskapet går inn som hovedeier av Tinfos Titan & Iron (tidligere K/S Ilmenittsmelteverket) i Tyssedal utenfor Odda.

2008
I 2008 ble de to smelteverkene Tinfos Jernverk i Kvinesdal og Tinfos Titan and Iron i Tyssedal solgt til Eramet samtidig som kraftverkene Tinfos I og Tinfos II på Notodden beholdes i selskapet.

Fra dette tidspunktet utvikler Tinfos seg til et rent energiselskap med satsing på fornybar energi. På ny blir Tinfos en nettoleverandør av kraft med egen drift og produksjon fra kraftverkene på Notodden. Samtidig utvider Tinfos sitt forretningsområde innen fornybar energi ved å benytte opparbeidet kompetanse og erfaring fra vannkraft til å etablere seg som en solid aktør i småkraftbransjen gjennom utbygging av nye kraftverk i hele Norge.

I dag
I tillegg til drift av kraftverkene på Notodden opererer Tinfos i dag i markeder for utvikling, bygging, drift og salg av små- og mellomstore kraftverk i Norge, Indonesia og på Balkan.